Seidur.
Seidur i 2014.
Seidur vår 2015.
Seidur oktober 2015.
For en forandring på Seidur.
Han kom til Sverige i 2011 i november.
Da var han 4 år når han fylte 5 ble han trena litt.
Han kunne skritt og gikk i grise pass med rytter men så ren tølt i haven når han løp med de andre.
Han travet ikke han var en kjänslig hest som ikke ville eller tolerer mange mennesker satt på han.
Jeg starta opp i 2013 etter kiropraktor og tann sjekk var gjort så man kunne være sikker på att alt var ok med han.
Han ble trena fra bakken med longering og rygging for og få litt kontakt og respekt fra begge sider ble bygget.
Han lærte fort men veldig redd for og gjøre feil han stressa seg opp når han ikke forsto hva jeg mente.
Jeg har trena sådanne hester opp mellom årene (stor hest) og viste att jeg ikke skulle la han føle att han ikke var bra på hva han gjorde så jeg forsatte hans trening tålmodig.
Ingen andre rytter eller mennesker slapp til jeg lot ikke en gang noen andre lei eller ta inn eller slippe han ut.
Han var en kontakt søkene hest som kom så fort han så meg han sto alltid og studerte meg når jeg trena di andre hestene.
Jeg longerte han i trav for og bygge han opp litt (Muskler) og siden satt jeg opp 1 uke tok det og så trava han som en gud til etter noen uker trava han på volte og i 8 tall.
Galoppen var der hele tiden stor rund galopp.
Så var det tølten med rytter den var ikke lett da siden han grisepassa og grisepassa.
Jeg ville ikke legge press på Seidur siden han virkelig prøvde og være til lags med meg.
Så jeg red han korte pass med ingen krav på att han skulle legge noe ren tølt men att han skulle i alle fall bruke bakparten rett.
Jeg konsentrerte meg om og ride dressur mere enn noe annet.
2014 hadde han landet så det ut til han viste halve runder med ren tølt.
Han lasta seg selv på slepet og var med på trening men han ville ikke gå fra meg eller respektere att noen annen leide eller satt på han.
Han ble bare stressa og man kunne tydelig se att han ikke likte seg.
Jeg respekterte det siden forsto att hvorfor i alle dager skulle han stole på noen han aldri hadde sett før.
Jeg ga meg ikke vi fortsatte og trene fra bakken og ride dressur også skritte og skritte har vell alderig skritta så mye med en hest tror jeg. (Han har utrolig flott skritt)
Så i slutten av 2014 fikk Seidur en vile hvor han ikke gjorde så veldig mye annet enn lekte i haven og noen korte gå turer.
Begynnelsen av 2015 kom forandringen han søkte kontakt med folk når de kom, han kom fram mere.
Han var veldig rolig når jeg rei han reagerte ikke på kaniner som løp framfor han eller andre skarpe lyder gressklipper eller biler heller ikke vinden som blåste trærne hitt og ditt.
Han vist hva han skulle fra vi kom på banen og noen ganger tror jeg att han husket det bedre enn meg, han respekterte plutselig annen rytter og han fulgte villig med alle som tok i grimetauet.
Han er trygg og glad og til og med barn kan ride Seidur.
Min venninne kom og red han og når hun ikke forsto så rettet Seidur det til og hjalp henne veldig rart og stå på siden og se dette.
Jeg fortsatte og trene tølt men nå la jeg mere press på han siden han virket som han var klar for det så ut av det blå en dag la Seidur inn en flott ren tølt med høye ben løft og masse fart som han sa der er den :)
I dag er Sediur en hest som er trygg, rolig og mest av alt glad og synes trening er kult.
Glad i mat og kan bli tjukk :) Så man få passe vekta på gutten :)
Han viser att han stoler fult og fast på meg sikker på at man kan slippe en bombe ved siden av oss han vill stå like støtt.
Jeg fikk bevist enda en gang at tålmodighet, tro på hesten respekt og forståelse betaler seg.
For mange hadde det ikke spilt noe rolle de hadde gitt opp gått over til noe annet som de så på som bedre eller lettere og en sånn hest som Sediur hadde blitt en vandrings hest som ingen forsto og han selv hadde mistet all tro på mennesker og seg selv til den dagen ingen turte eller orket noe med han og enden hadde blitt døden for han.
Han er in love med min venninne nå :) jeg ser Seidur slipper meg mere og mere og tar tilbake sin stolthet og stoler på andre enn meg. (Litt sårt men det er greit så lenge han er lykkelig)
Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk med meg denne erfaringen med Sediur han har lært meg en hel del på veien og mest av alt har han lært meg gi ikke opp samme hvor svart det ser ut.
Seidur forsetter sin trening og i 2016 kommer Sediur til og tevle.
Og jeg holder mitt løfte til Sediur ;)
Seidur og meg i trening.
Seidur og Sanna på tur :)
Seidur trening på backome.
Seidur og jeg i trening.